UT.no - Gjennomgangstur fra Byneset over Herbernheia til byen om Damvatnet

Bymarka på tvers lengst i nord. På stier og i terrenget.

Dette er en variert tur gjennom de minst brukte, men kanskje mest spennende og varierte delene av Bymarka. I starten av turen ta ut fra boligområdet på Klefstadhaugen og inn langs skogsvei som tar ut mot nordøst. Følg denne og i terrenget videre opp til Damvatnet. Gå gjennom litt kronglete skog på nordsida av vatnet og fortsett i terrenget østover. Gå opp langs gamle traktorspor på nordsida av Stor-Kongsåsen til du kommer opp på den gamle skiløypetraseen som går langs myrdragene på nordsida av Herbernheia. Følg løypedraget framover til Herberndammen. Mot byen følger vi gammelstien på nordsida av Geitfjellet. Det er også en fin variant å ta om Damvatnet og på nordsida av Herbernheia mot Herberndammen og ta over Geitfjellet på turen mot byen. Vi går på stier av varierende standard. Gjennom Bymarka naturreservat på Herbernheia går vi i terrenget.

Turen starter der veien over Klefstadhaugen er på det høyeste (170 moh). Vi går veien opp gjennom boligområdet og tar inn gammel skogsvei mot sørøst. Den første kilometeren går i kanten av og delvis gjennom et spesielt kulturlandskap med flere gamle plasser, småkupert terreng og variert skog- og engvegetasjon.

Enkelte steder gror de gamle jordene igjen. Delvis går dyr på beite, og vi finner partier med fin blomstereng. Bakover mot vest er det fin utsikt over Byneset og Trondheimsfjorden mot Orkdalsfjorden og Geitastranda.

Ved Marenstua går vi inn i skogen og følger skogsveier videre nord for Klefstadelva til vi kommer ut på Gamle Bynesvei. Vi følger denne over høyden forbi setervollene som tilhører Bygårdene på Byneset. Like etter Byasetra går vi nedover et stykke og passerer ei lita veibru. Vi er inne i Byneset statsallmenning. En skogsvei tar av til venstre. Vi følger den til enden og tar fatt på den kronglete oppstigningen mot Herbernheia. Nå går vi inn i Bymarka naturreservat, opprettet i 1993 som et av flere barskogreservater i fylket. Her er skogen relativt urørt av hogst. Det sier ganske mye om naturens variasjonsrikdom i Bymarka at vi så nær byen, og bare få kilo-meter fra intensivt drevet skog, finner et område som er såpass urørt at det kvalifiserer til fredning. Reservatet ble utvidet i 2005 med store områder på heiene lenger sør.

Mot heia følger vi dalsøkket opp mot nordøst til søkket mellom Klefstadåsen og Herbernheia. Vi følger først en bekk og passerer flere myrpartier før når opp til passet (425 moh.). Herfra tar vi mot sørøst opp rabber og småmyrer til toppen av Herbernheia (458 moh.). Det er flott utsikt mot de nordøstre delene av Bymarka dit turen går videre. I nord ser vi Trondheimsfjorden, Fosenfjella og Nord-Trøndelagsbygdene langs fjorden. Under blinker i godt vær vannspeilet på Herberndammen. Vi tar tilbake til passet og videre mot nordøst ned til dammen. I likhet med mange av vatna i Bymarka er den oppdemmet, men likevel svært så idyllisk. Den er det øverste vatnet i Trollavassdraget. Ved bredden er det fint å raste hvis en ikke tok rasten på toppen. Men la skogen og trærne her stå i fred. Ved til eventuelt kaffebål må vi ha med i sekken.

Fra Herberndammen følger vi den gamle stien ned mot Tømmerdalen. Her har det vært gårdsbruk siden 1750-tallet. Like før vi kommer ned i dalen, går vi ut av barskogreservatet. Vi kommer ned på gårdsveien mot Tømmerdal nordre, tar ikke inn den, men tar veien over bekken og ned veien som tar av mot nordøst.
Vi følger denne driftsveien østover et par hundre meter og tar av stien ned forbi Nydammen og opp igjen til Driftsveien. Wangsvika passeres, med muligheter for rast på tilrettelagt rasteplass med grue.

Når vi kommer opp på Driftsveien, kan det være fristende å følge den helt til turen ender i Ila. Vi anbefaler likevel et morsommere alternativ langs den gamle stien oppunder Geitfjellet. Denne ble anlagt som tursti og her gikk trafikken før Driftsveien ble anlagt på 1930-tallet. Stien går parallelt med og på innsida av Driftsveien. Vi kommer inn på stien ved å følge Driftsveien et par hundre meter til venstre mot nordøst fram til Kumyra. Her går gammelstien helt inntil driftsveien og fortsetter videre langs sørkanten av myra. Stien tar opp i høyden og snor seg gjennom morsomt og variert terreng før den kommer inn på Driftsvegen igjen knapt 2 km lenger nede, ved Garnisonsmyra.
Herfra følger vi Driftsveien gjennom den delen av Trondheim Bymark hvor skogplantingene startet ca 1870. Mye skog er nå hogd, men du finner ennå fine partier med trær som er gigantiske i norsk målestokk – lerk, furu, gran og douglasgran. Like før du når ned til ”Dødssvingen” i Vestoppfarten (Roald Amundsens veg) kan du ta av til høyre ut Skytteralleen gjennom Elsterparken. Her står bautaen reist til minne om forstmester Schiøtz, som ledet skogplantingen de første årene. Elsterparken bærer navnet til forfatteren Kristian Elster d.e. som ved siden av å være forfatter var forstassistent under Schiøtz fra 1873 fram til han døde bare 40 år gammel, i 1881.